Noe om laft!

Håndlaft:
Håndlaft er en brukskunst, et håndverk som stiller store krav til tømmermann, verktøy og materialer. Skandinavisk, russiske og baltiske tømmermenn har holdt ved like tradisjonene med lafting gjennom tidene. I den siste tiden har interessen for lafting vært økende og ser også ut til å være økende både på hus og hytter i tiden som ligger foran.

Gammel byggeskikk:
Lafting er mer enn tusen år gammel tradisjon i Norge, men det finnes 4000 år gamle funn andre steder i verden. Lafteteknikken kan ha oppstått flere steder i verden samtidig. Det mest naturlige byggematerialet etter stein, var tømmer som ble lagt stokk mot stokk og tilpasset til en vegg. Det er det som har fått navnet lafting.

Laft var den dominerende byggeteknikk fram til slutten av 1800, da den for en stor del ble avløst av reisverkteknikken, som gav redusert materialforbruk og kortere byggetid. Reisverkbygg kan paneles og tettes med en gang, mens nytt laftet bygg må sette seg og tørke først.

Nå er igjen etterspørselen etter laftede hus og hytter sterkt stigende og mange hyttefelt er spesifisert for laftebygg.

Laftetyper:
Lafting med rundtømmer er den tidligste formen for lafting. Siden laftingen kom før sagbrukene, ble stokken brukt som den var; rund. Den runde profilen er den mest krevende å lafte med, fordi det ikke er rette flater og lik størrelse på hver stokk.

Mageteljet tømmer har et ovalt tverrsnitt. Begge synlige sider av stokken får da en avrundet profil. Ved håndlafting blir denne stokken først skåret til jevn veggtykkelse, så blir den avrundet manuelt til ønsket profil.

Skåret lafteprofil er den mest vanlige håndlaftede profilen i Norge. Det er også den profilen som gir mest plass for isolering mellom hver laftestokk. Laftevegg i skåret profil er også den veggen som får mest plan overflate.

Tømmer:
Tømmer som brukes i lafting, kommer fra områder med karrig jord (dårlig bonitet). Da blir årringene tettere og stokken krymper mindre.

Det laftes både på rått virke og semi-tørket virke.

Rått virke har en fuktighet på ca 30% og krymper ca 6% under tørking. Stokken er da lettere å skjære og tilpasse. Under tørking vil stokken lettere sette seg til hverandre og gi en tett og god vegg. Vi kan lafte med trangere uthogg, som igjen gir en tett knute etter tørking.

Semi-tørket virke inneholder fra 18-22% fuktighet og krymper ca 4% under tørking.

Nedtørkingen av laftekassen skjer fra 3-7 år. Den krymper mest de to første årene, men vil ”bevege seg” noe også senere. Dette blir tatt hensyn til ved legging av tak, innsetting av vinduer og dører, oppsetting av trapper osv.

Den naturlige nedtørkingen mens laftet er montert, er den beste for laftet – uten kunstig tilførsel av varme. Laftet vil sprekke under tørking og prosessen begynner fra 30% og til laftet er uttørket. Raskere tørking gir større sprekker og kunstig oppvarming tørrer ut luften og gir større sprekker.

Skjevheter:
Laftede vegger synker sammen fra 4-6% de første 7 årene etter bygging. Dersom man har tatt tilstrekkelig hensyn til dette, vil det normalt sett bare være justeringer på dører og vinduer som er nødvendig. Det er allikevel et faktum at laftet synker raskest på solsiden av bygget og mest på den delen av bygget som blir oppvarmet mest fra innsiden. Dette kan føre til skjevheter i bygget. Store skjevheter må aksepteres, fordi resten av bygget allerede er tilpasset seg disse. Ved oppjekking må man være særdeles forsiktig så ikke utettheter oppstår.

Vedlikehold:
Stokkene bør ha tørket i mint ett år før behandling, eller ha fuktighetsinnhold som er lavere enn 18 prosent.